Tidlig julegave

I dag er det 23. desember, lille julaften. Men det er også en dato som er relevant i min slektsgranskning.

I dag er det 162 år siden min tipp-tipp-oldefar, Johan August Andersen, ble født ved Gunnarsbo i Krokstad, Sverige. Og det er 139 år siden han kom til Norge i desember, 22 år gammel, for å søke jobb ved jernbanen. Johan August, hans ekteskap til Marie Elisabeth Ström, og deres etterkommere er utgangspunktet for slektsboken som jeg fortsatt jobber med.

I dag er det 101 år siden hans sønn og min tipp-oldefar, Oskar Marinius Andersen, giftet seg med Inga Marie Andresen i Bærum, 1902. 25 år senere, i 1927, feiret de sølvbryllupsdagen sammen med familie og venner på Stabekk skole hvor Oskar jobbet som vaktmester.

23. desember 1927 - Sølvbryllupsdag for Oskar og Inga Marie

Det er 62 år siden hele familien Andersen samlet seg rundt Johan August og feiret hans 100-årsdag, noe som ble nevnt i Asker og Bærums Budstikka da han ble intervjuet i forbindelse med jubileet. (Link to skjermdump av intervjuet.)

Ca 1947: Johan August sammen med Oskar i midten. Til høyre er Oskars niese Marie Elisabeth Sørensen og hennes mann Harald Amandus Larsen.

Jeg er nesten glad for at arbeidet med boka har tatt såpass med tid som det har gjort. Av Johan Augusts tolv barn var det kun fire som overlevde barndommen, men kun tre av dem fikk barn selv. I utgangspunktet hadde jeg trodd at det skulle være en noenlunde lett sak, men det har tatt tid å spore opp etterkommere fra de forskjellige grenene av familien.

I tillegg kom jeg nylig over flere esker med saker som hadde tilhørt min oldemor Dagny Dahlboe, som var gift med Oskars sønn, Osvald. Det ble en tidlig julegave for meg som jeg fortsatt jobber meg gjennom, men som også inneholder mengder med ting som vil gjøre boka mye mer utfyllende og rikholdig.

Innholdet var, for å nevne noe:

- 4 fotoalbum,

- Ca 10-15 mapper med løse bilder,

- Hilsner og brev i forbindelse med konfirmasjonen til både Dagny og Osvald på hver sin side,

- Postkort og brev fra familie og venner til Oskar og Inga Marie, samt Dagny og Osvald,

- Minnebøker fra begravelser, dødsannonser, og dødsattester,

- Dagnys memoarer til etterslekt angående hennes liv og jobber hun gjorde,

- Orginale negativer av mange, mange av fotografiene fra albumene, og flere andre.

Mesteparten av bildene er fra 1925-1940, men det er også en del fra hennes senere år. Veldig mange av dem er av turer hvor Osvald og Dagny er på tur sammen med sine foreldre, min morfars barndom, og så videre. Et skattekammer med dokumentasjon av deres liv, gleder og sorger, spredt over ca 1500 bilder.

Et av bildene fra albumene: Konfirmasjonen til Dagnys søster Lilly i Nittedal i 1930. Min morfar er yngstemann på bildet.

Mange av bildene har også datering på baksiden, navn på hvem som er avbildet og omstendighetene rundt dem. Dette gjør at slektstreet nå får et godt innskudd av portretter av personer. Konteksten av en del umarkerte bilder gjør det også mulig å skjønne hvem disse menneskene er, og jeg har allerede sendt ut en rekke bilder til fjern slekt og familie av midlertidig inngiftede personer. Fks var det et bilde av Oskars bror Johan Arnt sammen med sin første ektefelle, og bildet har blitt oversendt til hennes grand-nevø.

Siden jeg var nysgjerrig på noen av negativene benyttet jeg meg av den gratis telefon-appen Helmut. Ved å legge negativet på iPaden min med en hvit bakgrunn kan man fotografere negativet gjennom appen og så få resultatet rett inn på telefonen:

App-scannet negativ av Oskar og Inga Marie sammen med Oskars kusine, Eva Fenbow, som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg.

For meg var dette funnet årets julegave, og det vil gi meg mye glede framover mens jeg fortsetter med slektsgranskningen. 

Endelig vet jeg hvem oldefar var

Som tidligere nevnt har jeg ikke viet min fars slekt så mye tid, i alle fall sammenlignet med min mors slekt. Jeg har jobbet en del med farmors aner, men når det gjaldt farfar var det vanskelig å komme lengre tilbake.

Min farfar var Steinar Glasø (1923-1991) som jeg dessverre aldri kjente. Farfars mor var Aase Thyra Margrethe Nordseth (1901-1981) fra Trondheim, datter av Jens Andreassen Nordseth (1877-1951) og Kristiane Amundsen (1876-1909.) Da jeg først gikk i gang med slektsforskningen trodde jeg at Steinars far var Bjarne Glasø (1900-1980,) og jeg gjorde derfor en del arbeid med Glasø-slekta.

Etter hvert kom jeg i kontakt med slektninger som fortalte meg at Bjarne Glasø ikke var Steinars far, men at Steinar hadde tatt Glasø-navnet etter at Bjarne og Aase giftet seg. De mente å ha hørt at Steinars egentlige far var Alf Erling Godager, visstnok en operasanger fra Trondheim. Siden jeg ikke kunne finne dåpen til Steinar noe sted kunne jeg ikke bekrefte eller avkrefte informasjonen. Noen søk på nettet viste at Alf Erling Godager ikke var noen operasanger, men en maskinmester. Og på tidspunktet Steinar ble født var Alf gift med flere barn. Han var far til Liv Godager som giftet seg med John Lyng, statsminister en kort periode på 60-tallet. Slektninger mente å huske at Lyng hadde vært nevnt som inngift i familien, men visste svært lite utover dette.

Jeg hadde egentlig lagt Steinars aner på hylla for en god stund tilbake med en tanke om å komme tilbake til det senere. Jeg gikk tilbake til mors slekt og satt nylig og bladde i protokollene til byfogden i Oslo på jakt etter vielsen til min tipp-oldefars bror på mors side av slekten. Så, helt tilfeldig, kom jeg over min farfars vielse kun noen få sider før vielsen til min tipp-oldefars bror. Jeg må si at jeg ble litt satt ut, men også henrykt.

På vielsen til Steinar sto da navnet på hans egentlige far: "operasanger Øyvin Godager."

Enda et nytt navn, men faktum at han var oppført som "operasanger" tydet på at dette kunne stemme, og bekreftet noe av det jeg hadde hørt fra slektninger. Diverse søk viste at navnet noen ganger ble stavet uten d på slutten, noen ganger med. Så viste videre søk at Øyvind Godager faktisk var lillebroren til Alf Erling Godager. Det ville i så fall si at Liv Lyng [Godager] ikke var halvsøster til Steinar, men hans kusine. Men hvor var dåpen til Steinar?

Jeg prøvde å benytte meg av FamilySearch, men det ga ingen resultater. Jeg prøvde meg så med en etterlysning på DIS-Norge sitt forum, men dessverre var det ingen som klarte å lokalisere den. Som et siste forsøk på å løse dette mysteriet tok jeg kontakt med statsarkivet og spurte om hjelp. Det tok bortimot to uker, men svaret var overveldende positivt. De lokaliserte han i fødselsregister og dåpslister for Gamle Aker, oppført i 1924. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke hadde klart å finne han selv da jeg gikk gjennom alt som var av kirkebøker og lignende i Oslo og Aker, men antageligvis er svaret at jeg ikke lette lenge nok etter hans fødselsdato i juli 1923, siden han ble døpt i januar 1924.

Uansett viste både fødselsregisteret og dåpen at Øyvind Godager var far til Steinar, og også var fadder ved dåpen sammen med sin søster. Det sto også at Steinar fikk slektsnavnet Glasø i 1930, noe som stemmer med tanke på at Aase giftet seg med Bjarne Glasø i 1929. Statsarkivet kunne videre informere om en bidragssak overført til Trondheim i 1933 etter at Aase hadde flyttet dit.

Takket være http://www.trondheimsbilder.no har jeg fått to bilder av han som ung mann.

Øyvind Godager

Etter at jeg først fant farfars vielse tok jeg en kort spasertur ned til vestre gravlund hvor jeg fant familiegraven til Godager, og mange andre gravstener med navn som har gitt meg mye informasjon å jobbe med.

Øyvind Godager ble født 13. august 1888 og døde 3. mars 1938. Da han døde, bare 49 år gammel, var han gift med Thora Godager og hadde to unge barn. Så langt har jeg ikke lykkes å spore opp hans etterkommere. Men jeg har funnet ut litt om hans aner. Øyvinds foreldre var Hans Jakob Arnold Sommerschild Godager (1843-1925) og Julie Vikan (1862-1933.) Jeg har delvis sporet Godager-familien noen ledd bakover, og har forstått det som at Sommerschild-slekta (Øyvinds farmors aner) er ganske godt dokumentert av erfarne slektsforskere, men jeg vil først gjøre en del undersøkelser selv for å bekrefte informasjon så langt det lar seg gjøres.

Så nå begynner et nytt kapittel i slektshistorien min, og det er mye å ta av.

Restaurering

Mens jeg pusler litt videre med slektsforskningen har jeg også prøvd å restaurere en del eldre bilder med skader, og det går bra så langt.

Jeg eksperimenterer også med å fargelegge gamle bilder for å piffe de opp litt. Ikke nødvendigvis fordi jeg vil bruke de på siden min eller i boka, men mest for eksperimentets skyld. Så langt fungerer det noenlunde bra, men jeg ser at jeg må jobbe litt med teknikken. Spesielt hudfarge og nyanser der er viktig.

En liten test

Dette gruppebildet jobber jeg med. Det er litt vanskelig fordi det er så mange elementer involvert. Det virker lettere med portrettbilder slik som dette:

I alle fall noe jeg skal fortsette å leke litt rundt med og se hvordan det går. :)

Nye oppdagelser

Det er en stund siden siste blogginnlegg, og jeg har ikke jobbet så veldig mye med slektsforskning siden mai-måned. Men forrige helg var jeg innom blogg-lista og så Laila skrive om at det var gratis å kikke i de svenske arkivene. (Takk, Laila!) Selv om jeg ikke hadde så mye tid til å jobbe med det fikk jeg i alle fall gått gjennom en del materiale og fikk dokumentert foreldre og besteforeldre til min tipp-tipp-oldefar i Sverige.

Jeg har lagt til informasjonen i slektsboken som jeg jobber med. Forhåpentligvis kan jeg ferdigstille den nå i høst slik av jeg kan få noen eksemplarer trykket opp for å gi som julegaver.

En del av mysteriet er endelig løst (?)

Jeg er også nå mer eller mindre overbevist at den gamle kvinnen fra bildet diskutert i mitt forrige blogginnlegg er Anne Maria Danielsdotter, min tipp-tipp-tipp-oldemor, som levde fra 1811 til 1898. Siden jentene på bildet er min tipp-oldefars søstre, er det ganske logisk at de poserer med sin bestemor. Anne Marie døde i 1898, antageligvis kort tid etter at bildet er tatt, og det er ingen andre "kandidater" i slektstreet mitt som stemmer med hensyn til alder.

En god stund har jeg hatt en etterlysning på nettstedet mitt angående en "Eva Ormonde" som framgår på en god del bilder i det gamle fotoalbumet jeg har arvet. Selv om tante hadde blitt fortalt historier om denne Eva kunne hun ikke huske hvem dette var og hvordan det relaterte til oss.

Eva og ektemann, som jeg spekulerte i om kanskje var engelsk

I våres fant jeg ut at tipp-tipp-oldefar Johan August Andersens bror, Alfred, også kom til Norge på 1800-tallet (men valgte å bruke Andresen framfor Andersen som etternavn.) Ifølge folketellingene hadde han en datter, Eva Alice Andresen, født 24. november 1896. Med den oppdagelsen begynte jeg å spekulere i om hvorvidt Eva Alice kanskje var denne Eva Ormonde, og at Ormonde var et scene-navn.

Postkort fra Eva til tipp-oldemor

Det som tidligere forvirret med Eva Ormonde var at hun omtalte Inga Marie, min tipp-oldefar Oskars kone, som "kusine." Men med tanke på at Oskar og Eva var fetter og kusine så var det kanskje ikke så ulogisk at Eva kalt Inga "kusine."

Søk i Aftenposten viste at Eva Ormonde opptrådte på Parktheateret i 1923 sammen med en A. Fenbow. Fenbow var også kjent for meg siden dette postkortet sto i albumet ved siden av hilsenen over:

Jeg postet en etterlysning på DIS-forum hvor jeg fikk mye god hjelp. Dåp, konfirmasjon og vielse ble lokalisert av hjelpsomme folk. Spesielt vielsen var viktig, da den beviste at Eva Alice Andresen faktisk giftet seg med engelskmannen Alfred James Fenbow i 1917.

I følge DIS gravminner ble en "Eva Finbow-Lie" begravet i Tønsberg i 1988. Fødselsåret det står som 1893, men jeg er overbevist om at det er feil. Videre søk i Aftenposten viste at "tidligere tivolieier Eva Fenbow-Lie" feiret 75-årsdagen sin i 1971, og 80-årsdagen sin i 1976. Med mindre dette er en annen person enn den oppført i gravminner (noe jeg anser som usannsynlig) så tror jeg mysteriet "Eva Ormonde" endelig er løst.

Nå fortsetter jakten på eventuelle etterkommere!

De ukjente damene

Samtaleemnet i DISchat har av og til kommet inn på frustrasjonen med umerkede bilder som man ikke vet så mye om. Jeg har jo selv hatt litt problemer med fotoalbumet til tipp-oldeforeldrene mine. Jeg vil nok anslå at det inneholder ca 80-90 bilder, de fleste fra perioden 1890 til 1910, men også et fåtall bilder fra 1930-1940.   Jeg har tidligere beskrevet en del av bildene i innlegget mitt fra 3. februar 2013 hvor jeg omtaler mine tipp-oldeforeldres venner fra Sandviken Blikkvarefabrikk hvor de jobbet fra ca 1900 til 1916.

I dag tenkte jeg at innlegget mitt skulle handle om ett av bildene fra fotoalbumet:

Bildet er tatt hos Gebhardt Matzen i Kristiania, som - i følge Preus Museum - opererte i 1899. På bildet ser vi jo to voksne damer, og to jenter. Jentene er tipp-oldefars to lillesøstre. Til venstre er Valborg Emilie Andersen (1886-1976) og til høyre er Selma Marie Charlotte Andersen (1891-1975.) På grunn av alderen til jentene så kan det vel antas at bildet er tatt en gang mellom 1897 og 1900, noe som vil stemme med fotografens virke.

Det jeg ikke vet er hvem disse to voksene damene er. I utgangspunktet antok jeg at kvinnen som står var deres mor, Marie Elisabeth Andersen (født Johannesdotter Ström). Problemet er bare at hun ikke ligner spesielt på Marie Elisabeth, som kan sees under. Fotografen av det bildet opererte i alle fall rundt 1898, noe som vil si at det ble tatt omtrentlig i samme tidsperiode som bildet over:

Bekreftet bilde av Marie Elisabeth Andersen (Strøm)

Jeg syntes damen på gruppebilde virker ganske lik denne damen, fra et fotografi tatt i Fredrikshald/Halden, men jeg er ikke helt sikker:

Det er mulig at jeg henger meg opp i hårfrisyren, men syntes ikke dette, eller kvinnen fra gruppebildet ligner på det bekreftede bildet av Marie Elisabeth, kanskje med unntak av disse øreflippene som er ganske typisk for Ström-slekta. Så hvem er da kvinnen i gruppebildet? 

Her er en sammenligning av to bekreftede bilder av Marie Elisabeth (høyre) og disse to andre (venstre.) Bildet helt til høyre er ca 1906.

Og hvem er den eldre damen? Marie Elisabeths mor døde i 1873, så det kan ikke være henne. Hun hadde også en stemor, men hun døde i 1895 i en alder av 53, så jeg tviler sterkt på at det er henne.

Jeg har lyst til å bruke gruppebildet i slektsboka om familien Andersen, men det hadde vært flott å kunne sette navn på hvem damene på bildet er først.

Kommentarer, forslag og innspill mottas med takk!  

En liten oppdatering

Det har gått en stund siden mitt siste blogginnlegg, så jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hva jeg har gjort relatert til slektsforskningen.

Jeg har fått jobbet litt med boka om familien Andersen - min morfars familie - og har også fått kontakt med en del av slekta via MyHeritage som jeg har vært på "jakt" etter siden september, nemlig etterkommere av min tipp-oldefars lillesøster, Valborg Emilie Andersen (gift Hansteen.)

En stund nå har jeg slitt ekstra med Johan Arnt Andersen, som var tipp-oldefars lillebror. Han hadde ingen etterslekt og døde i 1975, men enken døde i 1986. Jeg har prøvd å finne ut mer om hustruen hans, som het Julianne (kalt Anne) Andersen (15/2-1896-7/1-1986) men fortsatt vet jeg svært lite. På dødsannonsen sto det "Oslo/Gravdal" og to navn sto oppført som på vegne av venner og familie. En er en dame som kanskje bor på Mosjøen, den andre var Johan Arnts niese (datter til hans søster Valborg Emilie) som dessverre gikk bort for noen måneder siden. Forhåpentligvis kan Valborgs barnebarn kanskje fortelle meg litt mer om Julianne. Jakten på hennes pikenavn og aner har vært vanskelig siden jeg ikke har klart å finne noen kandidater i folketellingene som jeg kan være sikre på.

I påsken tok jeg turen til Tvedestrand hvor mormor og hennes aner er fra. Oldefars hus er fortsatt i vår eie, og min mormor or morfar brukte det som sommersted. Det lå en god del bilder der nede som jeg pakket sammen og tok med tilbake til Oslo. Jeg ventet en stund, men har nå fått skannet de etter å endelig å ha fått de ut av rammene.

Holm skole, Nittedal, ca 1915:
Oldemor Dagny Dahlboe, første rad, tredje fra venstre

Mine oldeforeldre med morfar:
Dagny Dahlboe-Andersen, Cato Dahlboe Andersen og Osvald Marinius Andersen

Dagny Dahlboe Andersen og Osvald Marinius Andersen

Bilde fra ukjent båt, ukjent dato, i sitt yrke som sjømann i Tvedestrand:
Oldefar Erik Amandus Johnsen, midtre rad, nummer fire fra venstre.

Gruppebilde fra Christiania Dropsfabrikk, 1920-tallet
Oldefar Erik Amandus Johnsen bakerste rad til høyre.

Jeg fant også et bilde av skipet John Blumer som oldefar var mønstret på i 1915. Jeg sendte det til administrator på http://www.sjohistorie.no/ som har god oversikt over sjøfolk og skip fra diverse fylker og byer. De hadde visst ikke bilde av John Blumer, så kanskje de får nytte av det. I bildet fra den ukjente båten ser man kanskje Helmer Bertinius Christoffersen på første rad til venstre. Han tjenestegjorde på John Blumer og også Nesttun samtidig som oldefar, og jeg syntes personen på gruppebildet har like trekk, så det er i alle fall en mulighet.

Det var vel det for nå. Jeg håper å oppdatere nettstedet mitt med arbeidet jeg har gjort på fars side av familien snart, noe som jeg har utsatt en god stund nå.

Fremskritt og slekt i utlandet

Arbeidet med farmors slekt går framover med store steg!

Det som er veldig praktisk med denne siden av slekta er at den er konsentrert - med noen få unntak - i Røyken og Lier i Buskerud. Når en slekt oppholder seg på samme sted over en periode på 200 år sier det seg selv at ting går litt fortere. På den andre siden av treet har det vært mye flytting over århundrene som har gjort arbeidet vanskelig.

Når jeg jobbet med Lier-delene av slekta var også denne siden veldig praktisk og nyttig som en veileder i hvor og når man kunne finne relevante datoer og familiekoblinger. All ære til Marie Hennum som dessverre har gått bort. Den siden kan absolutt anbefales hvis man har aner i Lier.

Nå som jeg har fått gjort en god del mer grunnarbeid gikk jeg løs på oldefars kiste. Dvs en kiste familien har hatt stående som inneholder en god del skatter. Jeg hadde selvfølgelig vært gjennom den før, men hadde ikke fått mye vettug ut av den. Det var en del hatter, briller, en gammel kikkert, tegninger over huset han fikk bygget på Nesbu, og diverse mapper. I mappene fant jeg noen gamle dødsannonser som var nyttig, men også stabler med postkort, de fleste av de til Petra Pedersen.

Kort til Petra Pedersen

Problemet var at tidligere hadde jeg ikke klart å skjønne hvem denne Petra var.  Det var en god del "Petraer" i treet på denne siden, men ingen stemte med bursdagen som sto på kortene. Så, da jeg endelig fant dåpen til oldefars mor gikk det opp et lys for meg. Hun het Peternille, men er omtalt i forskjellige kilder med diverse variasjoner av Peternille (Petronille, Pedernille osv) samt Pernille og Petra. Bursdagen stemte overens. Så oldefar sparte altså på bursdagskort, hverdagshilsner og julekort sendt til hans mor på Røyken sykehjem mellom 1919 og 1923.

Det er et kort fra oldefar selv i samlingen, men det er en god del fra Peternille sin søster, hennes nieser, og diverse venninner. I folketellingen 1910 er hun oppført på "Tomta" i Røyken, men jeg har ikke klart å finne noen tilkobling mellom slekta vår og disse andre menneskene hun bodde sammen med. Jeg antar at hun kanskje bare leide rom der eller noe tilsvarende siden det står at hun forsørges av fattigvesenet. Men i alle fall bodde hun på Røyken sykehjem rundt 1920 og familien på Tomta sendte stadig kort med hilsener.

Noe annet som er spennende er at diverse deler av oldefars slekt er oppført som "Kristi menighet" i 1910 og jeg mener å huske at dissenterlovene betød at slike religiøse grupper var ekskludert fra en del yrker, som kanskje da forklarer hvorfor familiene jobbet på litt uvanlige stedet. En del av kortene har også bilder av Betelkirken i Nærnes og skriveriene reflekterer også deres sterke tro med bibelvers og lignende.

Uheldigvis har jeg ikke klart å finne ut når tippoldefar Martin Pedersen eller kona hans Peternille Pedersen døde. Jeg vet i alle fall at hun var i live så sent som 1922/1923, men kirkebøkene i Røyken stopper opp rundt den tiden.

Og til slutt kan jeg jo også nevne at jeg via arbeidet på denne slekta kom i kontakt med en dame i USA som er min seksmenning (om jeg ikke husker helt feil.) Alltid gøy å finne slekt i utlandet, så jeg gleder meg til å se hva denne kontakten vil bringe.

Gleden av bilder

Mens jeg pusler med slektsboka om deler av mors familie har jeg også begynt å se litt nøyere på farmors slekt. Jeg har ikke viet farssiden så mye oppmerksomhet, litt fordi jeg nølte litt med å ta opp temaet med farmor. Men på lørdag fylte hun 89 år, så jeg tok turen ut og etter hvert tok jeg forsiktig opp temaet. Det viste seg at hun hadde ikke noe imot å snakke om det i det hele tatt, så da ble jeg veldig glad!

Jeg hadde jo gjort litt arbeid på den siden, men jeg følte meg litt distansert fra det hele. Kanskje fordi jeg ikke hadde sett noen bilder fra den siden i det hele tatt. Men farmor kunne bidra med en del bilder som jeg fikk lov til å låne for å scanne. Hun ønsket også kopier av dem i større format slik at hun kunne se de tydelig igjen uten å måtte bruke lupe.

Oldefar

Oldemor i 1899

Tippoldemor

Tippoldeforeldre

Vi smilte litt av bildet av tippoldemor, og farfar sa med glimt i øyet "ser ut som en ganske myndig kvinne."

For meg er bilder noe av det mest spennende når det gjelder slektsforskning. Personene blir "levende" og man får en nærmere tilknytning til de man undersøker. Med disse på plass går jeg løs på hennes familie med friskt mot, og gleder meg også til å senere presentere hva jeg har funnet ut!

Slektsbok!

I fjor begynte jeg så smått å skrive en bok om en gren av slekta som jeg kaller familien Andersen.

Omslagsdesign som jeg fremdeles pusler med.

Informasjonen jeg tidligere hadde om familien Andersen var begrenset til navn og datoer ut i fra kirkebøker og folketellinger, men mye hadde gått tapt da kunnskapen om familien ikke hadde gått i arv. For eksempel fant jeg ut at min oldefar, Osvald Marinius Andersen, hadde en bror som het Willy. Dette var for vår familie helt ukjent, alternativt var det glemt.

Historien om familien Andersen i Norge begynte da Johan August Andreasson og Marie Elisabeth Ström kom til Halden fra Sverige på 1870-tallet. Johan August tok etter hvert navnet Andersen, en norsk variant av hans fars etternavn. De fikk totalt 12 barn, dog kun 4 overlevde barndommen, hvorav min tipp-oldefar Oskar Marinius Andersen var et av dem.

De tre andre søsknene (Valborg Emilie, Johan Arnt og Selma Marie) var ganske ukjent for meg, men jeg hadde Oskars fotoalbum som inneholdt en del potensielle bilder av dem. Jeg fant for eksempel en del bilder av en dame i diakonissedrakt, som viste seg å være hans søster Valborg, som jeg fant i 1910-tellinga ved Lovisenberg.  Identifiseringen der var jo ganske enkel fordi drakten var så distinktiv. Verre var det med alle de andre fotografiene.

Gjennombruddet kom da jeg på Geni fant noen som hadde oppført Oskars andre søster, Selma. Profileieren var i slekt med Selmas mann, men satte meg i kontakt med Selmas barnebarn, og da begynte ballen å rulle. Han kunne jo da bidra med navn på de fleste av Selmas etterkommere, samt også fortelle meg om deres liv. Han husket jo også Johan Arnt, og til dels Valborg Emilie. Da fikk jeg jo også vite at Johan Arnt aldri fikk barn.

Da kunne søket fortsette, og jeg tok mot til meg og sendte ut SMS til diverse mennesker som kunne være etterkommere av Valborg Emilie. Jeg fikk dessverre aldri noe svar, men jeg sendte til slutt en siste melding og ble så oppringt dagen etter og hadde en hyggelig samtale med min morfars tremenning. E-poster ble så utvekslet, og hans mor kunne fortelle om hvor det hadde blitt av Osvalds ukjente bror Willy (som jeg nevnte tidligere) samt navnet på en datter.

Jeg la inn alt dette i slektsprogrammet MyHeritage. Jeg er klar over at MyHeritage, som Geni, er litt uglesett i slektsforskermiljøet, men jeg publiserer ikke treet mitt på siden deres, og jeg slår aldri sammen informasjon fra andre brukere. Isteden velger jeg en tungvinn, men antageligvis sikrere metode hvor jeg bruker MyHeritage som en pekepinne på hvor jeg kan lete for så å bekrefte eller avkrefte informasjon. Uansett fikk jeg da et såkalt "smart-treff" fra noen andre som hadde de samme personene. Jeg tok kontakt, og selv om hun kun var beslektet via Willys svigersønn, så hadde hun en ganske komplett oversikt over familien.

Jeg tok så til å søke på diverse personer i treet på nettet og fant da en e-post til en firmenning. Jeg fikk ganske snarlig svar tilbake, og noen få uker senere dro jeg til Lørenskog og møtte min morfars kusine, tre av hennes barn med ektefeller, samt min egen firmenning og hennes to barn.

Det var i denne anledning at jeg begynte på arbeidet som senere skulle utvikle seg til å bli "boka." Jeg hadde jo publisert mye informasjon på nettstedet mitt, men morfars kusine er i 80-årene, så jeg bestemte meg for å lage en slags "scrapbook" med informasjon og bilder printet i stort format og satt inn i et penere album. Jeg skal innrømme at resultatet ble litt halvveis, men det ble i alle fall godt mottatt.

Så da begynte jeg å skrive boka og brukte noe av formatet jeg hadde laget dette albumet fra. Jeg har startet boken med å skrive noen sider om hvordan jeg begynte med hele prosjektet, en slags introduksjon, etterfulgt av noen sider om familiene Andersen og Ström før de kom til Norge. Det siste er en seksjon jeg har måttet revurdere en god del. Jeg vet at kildekritikk er meget viktig, og jeg hadde en lang slektsrekke på familien Ström, men jeg hadde ikke fått sjekket alle kildene med egne øyne. Derfor har jeg satt en notis om at denne anerekken kanskje er feil, og unngått å presentere den som absolutte fakta, fordi det føles feil å utelate den helt også. Jeg tenker dette er heller noe jeg kan komme tilbake til i fremtiden med mer sikkerhet, forhåpentligvis.

Så har jeg dedikert første kapittel til Johan August og Marie Elisabeth og deres liv, komplimentert med bilder og lignende.

Tekst og bilder om Johan August Andersen.

Jeg valgte så å dele opp resten av boka kronologisk og kapittelvis dedikert til hver av søsknene. For eksempel er kapittel 2 om Oskar Marinius Andersen og etterfølgere. Jeg har en del sider om han, så noen sider om hans kone, så om hans barn, barnebarn, og så videre. Jeg valgte å skrive ikke bare om direkte etterkommere av Johan August, men også om inngiftede personer (der informasjon er tilgjengelig) slik at det blir litt mer utfyllende. Jeg valgte også at avdøde personer får en side dedikert med informasjon og bilder, mens nålevende personer figurerer kun i lister over etterkommere i deres aktuelle generasjon.

Første side i kapittelet om min tipp-oldefars søster.

Tradisjonelle slektsbøker er jo formatert ganske annerledes enn det jeg har valgt, men jeg tenkte at dette skal mest være til glede for etterkommere av Johan August og Marie Elisabeth Andersen og ikke for allmennheten. Videre tenker jeg at denne "boka" overlever kanskje nettstedet mitt og kan bli noe man tar vare på framover i tid, noe som kanskje vil gjøre det enklere å holde kontakten mellom familiegrenene også i framtiden. Den samler også informasjonen på en mer personlig måte og er vel mer en slags hyllest til familien framfor en ren slektsbok. I skrivende stund er dokumentet på ca 98 sider, men blir nok noe lenger i påvente av diverse informasjon fra forskjellige grener av familien.

Når jeg tenker over det så er det kanskje ikke så rart at min mor aldri har visst så mye om sine aner. Mellom 1948 og 1953 døde min oldefar, hans bror, min tipp-oldefar, og min tipp-tipp-oldefar. De to førstnevnte var bare i 40-årene når de døde. I 1953 var altså min morfar eldstemann av Oskar Marinius' etterkommere i en alder av 25 år! Og siden morfar bosatte seg il Aust Agder i en lengre kan det virke som om at han mistet kontakten med resten av slekta som oppholdt seg i Bærumstraktene.

Selve skriveprosessen har vært nyttig for meg i å danne meg et mer komplett bilde av hvem alle disse personene var, spesielt med tanke på at jeg har kommet i kontakt med nålevende personer som faktisk kjente min tipp-tipp-oldefar (som ble 100 år) og flere andre i min direkte anerekke. Og jeg har også måtte gå på leting etter kilder på diverse informasjon i kildebøkene som jeg hadde glemt å føre opp i slektsprogrammet før, så det har gjort at jeg har jobbet systematisk og funnet mye jeg antageligvis ellers ville oversett. Det har jo også gjort at jeg har kunnet identifisere mange fotografier, blant annet en del barnebilder, som viste seg å være av nålevende.

For en ukes tid siden mottok jeg en ny ladning med bilder fra Selmas barnebarn som skal tilføyes. Det skal bli spennende å få ferdigstilt boka og få den trykket opp (antageligvis i øst-Europa) og så fordele den blant slekta. Til tross for at det kanskje blir litt vemodig å være "ferdig" så er man vel aldri helt ferdig når det gjelder slektsforskning, og det er det som gjør det til en givende og spennende hobby!

From Nittedal to Nebraska and on

Norwegians come to the Land of Opportunity

Norwegians love being noticed by Uncle America. I took note of one particular thread on a debate forum where people were listing references to Norway in American pop-culture. One prominent mention was that of the character Mahoney from the 1980s Police Academy series mentioning the king of Norway in the third installment of the series.

In the last few years, Norway has seemingly been swept by a "Norwegian-American craze." Television programs have showcased Norwegian-Americans coming to Norway to find their roots, while others have had Norwegians travelling to the United States in search of descendants of those who moved across the pond. Others yet have showcased life in Norwegian-American communities where the traditions and customs were transplanted in the 1800s and have remained fixed ever since, offering us a peculiar insight in to a unique aspect of American culture. I also have to mention the episode "Coming to Homerica" of The Simpsons where the town is overrun by Norwegian-Americans who impose their culture upon the local Springfield residents with humorous results (The Simpsons creator Matt Groening is himself a Norwegian-American.) Of course the entire episode highlighted elements of the current immigrant debates the United States, but that is another matter entirely.

Homer Simpson drunk on Norwegian aquavit

As someone who has earned a master's degree in North American area studies, I have to say I quite enjoy these programs as they often combine some of things I enjoy and love the most: genealogical research, history, and the United States. Therefore, my third entry in this blog will be devoted to a Norwegian-American tale in my own family tree! I originally thought about writing this as I would an academic paper, but decided against it as it might get a bit too dry and it would take too much time considering it's supposed to be a fun blog entry. I've drawn from subjects I've taken on American immigration as well, lectures, some is from memory, and some aspects are from Jon Gjerde's book "Major Problems in American Immigration and Ethnic History" and Aristide Zolberg's book "A Nation by Design."

During the fall of 2012 I was looking in to the ancestors of my great grandmother - my mother's father's mother (oldemor) - who came from the Nittedal and Skedsmo areas of Akershus county in Norway. I had traced the line back to the early 1800s, but I had never made any wholehearted attempt to investigate anything other than my own direct line of ancestry. But as progress stalls in terms of making progress further back in time, it seemed natural to fill out the blanks here and there along the way.

Dagny Dahlboe (1905-1986) - my great grandmother - was one of Marius Jensen Dahlboe (1869-1949) and Anna Louise Nilsdatter Dahlboe's (1876-1942) ten children. Marius himself was one of nine children that Jens Christiansen (1834-1900) had with his wife Anne Dorthea Olsdatter (1842-1929.) In other words, the family tree has a lot of branches with each generation, and tracing them proved somewhat difficult, though I have made some significant progress in the last few months.

Jens Christiansen - my great great great grandfather (tipp-tipp-oldefar)  - was one of only two children that Christian Jacobsen (1794-1868) and Berthe Marie Christophersdatter (1801-1848) had. The other child was Johan Christiansen.

Johan was born April 8, 1838 in Skedsmo, Akershus.  He grew up on his father's farm, Braanaasbakken (Brånås) and had his confirmation October 3, 1852 in Skedsmo church. At that point his mother was already deceased, and he made his livelihood working on his father's farm, as is evident from the 1865 census.

Also working there was the young servant girl Sørine Vilhelmsdatter from Elverum in Hedmark county, born October 25, 1835. She had moved to the area in search of work and spent her days laboring on several nearby farms before giving birth - out of wedlock - to Lars Martin in 1858. The father, Ole Olsen also of Elverum, had moved on to the capital Christiania. Having a child out of wedlock was, at the time, considered a great shame and was probably a burden for Sørine as she strived to make ends meet. After coming to Braanaasbakken she met Johan and in 1866 the two had a child together out of wedlock. Their daughter Mathilde, while a private blessing and source of joy for the small family, probably compounded the shame as a result of social stigma. A year later on March 2, 1867, Johan and Sørine married, and Johan status as Lars Martin's father became set in stone, regardless of actual bloodlines.

In 1867, perhaps as a privilege of being the firstborn, Johan's brother Jens had sufficient means to become a "husmand" at Omsenbakken (Omsi) farm in Nittedal (a position he held until his death in 1900.) Meanwhile, their father Christian Jacobsen was severely ill, which might explain why Johan was listed as his father's helper in the 1865 census. Subsequently, Christian passed away June 27, 1868. Johan and Sørine along their two children were apparently left with few options, and thus they departed their homeland in 1871, seeking a new life in the United States of America.

A Norwegian-American called Svein Nilsson reflected upon his reasons for leaving Norway in his writings in 1868. Certainly, when considering Johan's situation around the same time, Nilsson's conclusion is probably not too far off the mark.

"I was my father's oldest son and as such was entitled to inherit a farm, which was held to be one of the best in the community; but it was encumbered with a debt of fourteen hundred dollars. I worked at home until I was twenty-five years old and consequently was unable to save any money. It was obvious that I would assure myself a hopeless future by taking charge of the farm with its heavy indebtness, buying out my brothers and sisters in such a fashion that they suffered no injustice, and finally, providing a pension for my father.  I noticed with apprehension how one farm after another fell into the hands of the sheriff and other moneylenders. This increased my fear of getting involved with any kind of farming. But I got married and had to make some provision for the future. Then it occurred to me that it would be best to leave for America. ... What I have just said explains what brought me to leave my native land, and I presume that the other members of our party were led to their decision by similar reasoning."

               

In 1755, some hundred odd years prior, Benjamin Franklin had written on the topic of migration to the Colonies. The great inventor and later Founding Father's words can be seen as a reflection of the social views of the time which, perhaps surprising to a present day reader, lumps a number of ethnicities and nationalities in to a big unlikely mix. In a point-by-point list he writes in opposition of non-English migration, arguing that it will "darken its people."

"... the number of purely white people in the world is proportionally very small. All Africa is black and tawny. Asia chiefly tawny. America (exclusive of the new comers) wholly so. And in Europe, the Spaniards, Italians, French, Russians and Swedes are generally of what we call a swarthy complexion; as are the Germans also, the Saxons only excepted, who with the English made the principal body of white people on the face of the earth."

He concludes his list and excuses his point of view by saying "But perhaps I am partial to the complexion of my Country, for such kind of partiality is natural to Mankind." It is fair to assume that if Franklin regarded Swedes as "swarthy," Norwegians were equally so. While it is somewhat peculiar from a modern point of view to consider Scandinavians, Germans and so forth distinctly different from Englishmen, the definition of "whiteness" has been reconsidered many times in history. Gradual assimilation and consequent intermingling between ethnicities in the United States has helped blur the lines with time, but there has always been a certain tendency to regard the latest wave of immigrants as somewhat less worthy than the one that came before.

Regardless of such views, Norwegian immigration to the United States began in full circa 1825 with a relatively gradual increase in numbers with each passing year. By 1850, some 13,000 people in the United States were Norwegian American. Swedes writing home in the 1840s reflected on the many hardships endured by the Scandinavian pioneers.

"the emigrant ... will have to suffer much in the beginning, limit himself considerably, and sacrifice much of what he was accustomed to in Europe ... I caution against all exaggerated hopes and golden air castles; cold reality will otherwise lame your arm and crush your courage; both must be fresh and active." But he also goes on to say "I am partial to a republican form of government, and I have realized my youthful dream of social equality." Others seem to share his sentiment, writing "that if someone intends to come over here ... they would be much better off here than in Sweden. Until they learned the language they could not get more than four dollars a week plus food and gifts, but as soon as they got more used to things they could surely get more."

Labor shortages and subsequent government efforts to encourage immigration of skilled labor in the 1850s increased the waves of Norwegians, among others. Aristide Zolberg describes this in his book "A Nation by Design - Immigration Policy in the Fashioning of America." He calls specific attention to the Homestead Act of 1862 which sought to stimulate immigration by offering free land for "resident aliens who had filed a declaration of intention." The Homestead Act provided opportunity for westward settlement, thereby fulfilling the idea of "Manifest Destiny" where settlers were meant to spread across the entirety of America to the Pacific coast, and also provided ample opportunity for Europeans with few options in their homeland. Zolberg paraphrases Brinley Thomas who put forth the idea that "reversing the dynamics of the earlier period, in the second half of the nineteenth century Atlantic migration was determined by American pull rather than by the European push."

The privileges provided by the Homestead Act were widely publicized by the U.S. consulates and embassies across Europe and did indeed renew interest in immigration, but the onslaught and instability brought about by the American Civil War seems to have temporarily put a dampener on Norwegian willingness to make the move. While a mere 23,550 Norwegians came to the United States during the war between 1861 and 1865, the subsequent peace brought 15,455 Norwegians in 1866 alone.

The American Civil War did, however, provide an opportunity for Norwegians and other newly arrived immigrants to prove dissidents who frowned upon immigration wrong in some ways. During the conflict many Norwegians fought on the side of the Union against the Confederacy, sometimes in wholly Norwegian regiments. As such, they proved their loyalty to the nation through a sort of "blood sacrifice" that helped cement their status as Americans, regardless of falling outside the traditional WASP (White Anglo-Saxon Protestant) demographic. Certainly by 1868, the Norwegian-American's status was in ascendance as reflected in various writings describing the immigrant experience.  

 "The stolidity and slowness which characterize the Norwegians disappear in America. The determination and energy of the American people seems to electrify the newcomer. He soon notices that the saying 'help yourself' is not mere play with words but a slogan to be followed in all the vicissitudes of life. Necessity compels him to become more enterprising; the force of example strengthens and stimulates him; old prejudices vanish; energies awakens; dejection gives place to buoyancy; he tackles one or another worthwhile job; if the first or second attempt does not succeed, he turns to something else, because here work is respected and all legitimate pursuits, except the sale of liquor, are looked upon as honorable. ... All class barriers are broken down. No one asks about birth or family connections. ... Accustomed to privation and physical exertion in their native land, they were peculiarly suited to tackle the frontier and clear the way for later groups of immigrants."

In 1871, the year Johan, Sørine, Lars Martin and Mathilde chose to make the journey, they were just four among 12,055 others. While we now tend to associate coming to America with the idea of steam ships entering New York City harbor while the passengers gaze with hope upon the Statue of Liberty (built in 1886,) many Norwegians made their way in to the United States by way of Canada. With cheap fares available, the Norwegians moved by rail from the Port of Quebec on to the Great Lakes where steamers brought them to the states traditionally associated with Norwegian-Americans, particularly Wisconsin and Minnesota.

While I have been unable to find any specific record of Johan and family coming to the United States, it is entirely possible they chose the Canadian route. By 1880 they were living in Omaha, Nebraska in the Midwest. Here Johan worked at the Willow Springs Distilling Company and his name had been "Americanized" - as was typical - to John Christenson.

Omaha, Nebraska in 1876

By 1880, 182,000 people (2.7% of the U.S. population) had been born in Norway. In a ranking of top 10 countries of origin that year, Norway was number 6 (and Sweden was number 5.) While no further trace has been found of Johan and Sørine after 1880, their son Lars Martin would eventually follow suit with many other Norwegian-Americans and settled in Oregon on the Pacific coast. Later his descendants moved on to California and I have greatly enjoyed e-mailing back and forth with them and also providing them with family trees and research I've done on both Johan and Sørine's ancestors, interpreting parish records and censuses to give them greater insight in to their family history.

Between 1830 and 1900, approximately 522,000 Norwegians traversed the Atlantic to come to the United States. In 1910 1,000,000 Americans identified Norwegian as their ancestry, a number which had exploded to 4,600,000 by 2009. Norwegian-American culture seems to have stood the test of time as well as periods of Americanization that might otherwise have erased cultural ties to the old fatherland. World War I was one such period, where Norwegians - considered to be part of the great Gothic family - faced renewed discrimination due to being lumped together with Germans. Consequently, Norwegian ties and traditions were somewhat subdued during that period, which some argue accelerated the Norwegian-Americans' proper integration in to the American melting pot. As we continue to be captivated by these descendants of our ancestors, they seem to be equally captivated by us. They truly appreciate their heritage because it is something that defines them as something unique in an otherwise great mass of people. And I look forward to continuing to traces branches of my family across the pond in the years to come!

Fabrikkpiker og gamle fotografier

Jeg bestemte meg for at første ordentlige innlegg i bloggen skal handle om fabrikkpiker... og menn. Min tipp-oldemor var nemlig en såkalt fabrikkpike. Først litt bakgrunnsinformasjon...

Inga Marie Andresen (1879-1936) ble født i Såner, nær Vestby i Akershus, et resultat av et forhold mellom hennes mor Karen Marthine Johansdatter og August Andresen - begge tjenestefolk. August var nok aldri tilstede i livet til Inga Marie, men Karen Marthine giftet seg med Ole Anton Jensen to år senere. Sånn som jeg har forstått det ble Ole Anton farsfiguren i Inga Maries liv. Ole Anton og Karen Marthine fikk også tre barn sammen.

De flyttet over fjorden til Hurum, og så senere til Kristiania hvor Inga Marie ble konfirmert på Kampen i 1894. Seks år senere var Inga Marie bosatt i Bærum og jobbet ved "Sandvikens blikvarefabrik" eller Sandvika blikkvarefabrikk som en såkalt "arbeiderske." Det var her hun traff min tipp-oldefar, Oskar Marinius Andersen (1883-1948) og de giftet seg to år senere, i 1902.

I 1900 er Inga Marie oppført i folketellingen som en av mange ugifte kvinner som jobber ved fabrikken: Folketellingen 1900.

Når jeg fant denne informasjon reflekterte jeg ikke så mye over det fordi jeg var mest interessert i flere fakta. Men etterhvert som jeg bestemte meg for å jobbe med å finne litt mer "utfyllende" informasjon kom jeg tilbake til deres tid ved fabrikken. Det var i den forbindelse jeg kom over denne siden hvor biblioteket i Bærum beskriver forholdene ved fabrikken og også lenker til den aktuelle folketellingen som lister opp Inga Marie.

Når jeg så nærmere på bildene på den siden syntes jeg at jeg vagt kunne se noen kjente mennesker i gruppen med arbeidere... Så jeg spurte biblioteket om jeg kunne få tilsendt en større kopi, og det fikk jeg!

Bildet er fra 1904. Først og fremst så jeg at min tipp-oldefar Oskar Marinius står nesten bakerst i midten med grå jakke og hatt, til høyre for gutten med uklart ansikt. Inga Marie er ikke på bildet, men på det tidspunktet var nok hun hjemmeværende med deres første sønn, født 1903.

Men det var flere ansikter på bildet som var kjent. I midten ser man en dame med en bluse med horisontale striper. Det var faktisk den som fikk meg til å se nærmere på bildet. Og riktig nok hadde jeg sett henne før. Fra Oskar Marinius og Inga Maries fotoalbum:

Jeg hadde trodd at dette var slekt av Oskar Marinius eller Inga Marie, men det viser seg da at det antageligvis er en venninne fra fabrikken. I midten av det andre bildet ser man også en annen kvinne som er på gruppebildet fra fabrikken. Så kanskje det er flere?

Ganske riktig. Til venstre for kvinnen med den stripete blusen i gruppebildet står en annen dame som også går igjen i det gamle albumet. I det tredje bildet her poserer hun sammen med Inga Marie: 

 

Så har man diverse andre kvinner jeg kjenner igjen fra gruppebildet:

I 1910 ble det tatt et annet gruppebilde av arbeidere ved fabrikken:

Mannen på bakerste rad, andre fra høyre, kjenner jeg også igjen fra albumet, på et bilde sammen med Oskar Marinius:

Med tanke på at Oskar (høyre) poserer med denne mannen, og Inga Marie poserer med den damen over, er det noen logiske muligheter. Bildene er tydeligvis tatt hos samme fotograf, antageligvis på samme tid. Kanskje de er tatt i forbindelse med et bryllup? Enten kan de være tatt i forbindelse med Oskar og Ingas giftemål, eller så kan det hende at Oskar og Inga var forlovere i disse personenes bryllup.

I 1916 sluttet Oskar i sin jobb ved fabrikken og begynte å jobbe som vaktmester ved Stabekk skole.

Hvem alle disse menneskene på bildene er er fortsatt et mysterium som kanskje blir løst med tiden. Jeg tenkte i alle fall at hvis jeg la de ut her så kan det kanskje hende at noen kommer over de og kjenner igjen disse personene!

Velkommen!

Velkommen til min blogg!

Lite original som jeg er har jeg valgt å gi den navnet "Familie og Slekt," som er den samme tittelen som jeg har på nettstedet mitt http://www.glasoe.org.

Jeg har holdt på med slektsforskning på amatørbasis i litt over halvannet år nå, men føler at jeg har gjort store fremskritt i å dokumentere mine aner. Selv i ung alder var jeg interessert i slekta og veldig nysgjerrig, men det var ikke så mye som var kjent for meg.

I voksen alder ble interessen vekket på nytt, men det ble med tanken fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle gå fram for å finne informasjon. Da jeg fant et bilde av min bestefar på nettet begynte jeg å oppsøke nettsteder relatert til slektsforskning, blant annet http://www.disnorge.no. Der fant jeg nyttige tips for å starte og vips så var jeg igang.

Denne bloggen vil primært ha innlegg hvor jeg beskriver mine fremskritt i slektsforskningen, samt tanker rundt familie og slekt. Jeg håper jo kanskje at etterlysninger til tider kan hjelpe meg til å komme i kontakt med fjern familie, derfor vil enkelte innlegg være på engelsk!