onsdag 8. oktober 2014

Slektsbok del II

På slektsbloggen Barnas Hjerter Til Fedrene har Cathrine skrevet en serie på ti innlegg med forskjellige tips til hvordan man kan skrive en slektsbok. Hvis man er interessert i å begynne på et slikt prosjekt er det absolutt verdt å ta en titt der. Jeg tenkte jeg skulle dele noen tanker rundt min egen tilnærming til slektsboka jeg jobber med.

Jeg har brukt ganske mye lengre tid enn forventet på dette prosjektet, men det hadde litt med at jeg etter hvert fant ut at det jeg hadde skrevet de første månedene funket best som et rammeverk og utkast til bokens struktur. Nå som jeg er i innspurten begynner det å ligne mer på en samling med sammenknyttede biografier isteden for helt separate faktaoppramsinger om en rekke personer.

Å skrive en slektsbok kan gjøre slekta mer livlig og ekte

 1 - Struktur

Jeg valgte to tipp-tippoldeforeldre som utgangspunkt for boken: Johan August Andreasson og Marie Elisabeth Ström. Disse to innvandret fra Krokstad i Sverige på 1870-tallet og giftet seg i Halden. Grunnen til at jeg valgte nettopp disse var fordi jeg hadde sporet opp nesten alle etterkommere av dette paret, og det er kanskje den delen av slekten jeg føler nærmest tilknytning til. Jeg følte også at historien hadde en slags naturlig start med deres innvandring, og det var en rekke fascinerende personer blant deres etterkommere og inngiftede personer.

I utgangspunktet skrev jeg et grovt utkast i Microsoft Word hvor jeg strukturerte alt jeg hadde om hver person på egne sider og så ramset opp fakta. Men etter hvert fant jeg ut at jeg ville ha litt mer utdypende informasjon om utvidet slekt av de to innvandrerne, så slik er nå boken strukturert:

Kapittel I
- Introduksjon - Generelt om slektsgransking, forklaring rundt bokens format, gamle ord og uttrykk, samt forklaring av slektsforhold. I det sistnevnte delen forklarer jeg fks hvordan man regner ut slektsforhold mellom to personer omtalt i boken (felles ane definerer hvorvidt man er tremenning, firmenning etc.)
- Kart over områdene de kom fra.
- Slekten Andreasson  - Tre generasjoner tilbake i tid for Johan August, samt hans søsken og deres etterkommere. Bilder, kjappe fakta, eventuelle interessante/kjente etterkommere av søsken, i hvilken grad de hadde kontakt med vår gren av slekta.
- Slekten Ström - Samme som over.

Eksempel på sidene om søsken av tipp-tippoldeforeldrene mine.

Kapittel II
- To separate biografier: en for Johan August, og en for Marie Elisabeth. Deres respektive barndommer, og så deres liv sammen fra forskjellig perspektiv. I Johans tilfelle skriver jeg mer om daglig arbeid, flyttemønster osv, mens for Marie skriver jeg om kvinners roller i samfunnet, litt om barnesykdommer, og hva kvinner på den tiden gjorde. I hennes del dro jeg god nytte av diverse kilder som omtaler nettopp slike ting og gir en god del innsikt i det daglige liv.

Kapittel III-VI
- Fire kapitler hvor hvert kapittel er dedikert til ett av parets voksne barn, og deres etterkommere. Lengde varierer avhengig av hvor mange etterkommere de fikk, og hver person får egen biografi. Her er det organisert seksjonsvis etter hvor i etterkommerrekken de befinner seg og generasjonsvis. Jeg skriver kun biografi hvis en person er gått bort, ellers omtales folk kun i lister.
- Inngiftede personer, dvs. ektefeller av slektninger, har egen biografi som også inkluderer et anetre med to generasjoner bak i tid. Dette gjorde selvfølgelig at jeg fikk litt mer å gjøre. Hvis det ikke er nok informasjon å oppdrive om en inngifta person inkluderer jeg heller det jeg har i en annen biografi. Fks var min tipp-oldefars bror, Johan Arnt, gift to ganger men fikk ingen etterkommere. Siden jeg vet svært lite om Johan Arnt og enda mindre om hans koner, så blir de omtalt eksklusivt i hans biografi. 

Anetavle og bilde av foreldrene i selvstendig biografi til inngiftet person.

 2 - Design

Som nevnt skrev jeg boken i Microsoft Word. Dette gjør jeg fortsatt, mest fordi det er et veldig nyttig redskap for tekstbehandling. Men når seksjoner er ferdig overfører jeg alt til Adobe InDesign. InDesign er et meget profesjonelt program som benyttes til design av bøker, magasiner, osv. Det er spesielt nyttig når man arbeider med kombinasjon av bilder og tekst, og man kan opprette maler som kan benyttes i forskjellige deler av dokumentene og kan lett justeres uten å måtte gjøre mange detaljjusteringer her og der. InDesign kan være vanskelig å sette seg inn i, men har man noe erfaring med fks Adobe Photoshop er det enklere. Dessverre er ikke programmet gratis, så det koster en sum i måneden å bruke.


Det som også er greit med InDesign er at jeg kan seksjonere boken kapittelvis i forskjellige dokumenter, og så kombinere alle til slutt i et bok-dokument. Dette gjør ting lettere oversiktelig mens jeg fortsatt jobber med materialet, og gjør også justering av innhold betraktelig lettere enn da jeg jobbet eksklusivt i Microsoft Word.

Det skal nevnes at InDesign har en stor ulempe: Selv om programmet har muligheten for fotnoter, har det IKKE mulighet for endnotes, som hadde vært å foretrekke i et prosjekt sånn som dette. Det finnes måter å "lage" endnotes i programmet, en såkalt workaround, men det er en ganske traurig prosess.

3 - Grafikk & Bilder

På grunn av kostnader ved trykking har jeg bestemt meg for at boken skal være kun svart-hvitt. Det hadde vært fint å kunne trykke i farger, men alt i alt føler jeg ikke at det er et stort problem.

Bilder som inkluderes i boken skanner jeg i høy oppløsning, helst bedre enn 300 dpi. Dog det skal nevnes at skitt og støv på bildets overflate kommer lettere til syne ved oppløsning på 600 og høyere. Da selv monokromatiske kan ha fks et gulskjær etterbehandler jeg alle bildene i Adobe Photoshop. Jeg sørger først for å fjerne all farge, desaturering, før jeg ser nærmere på klarheten i bildet. Ganske ofte kan det lønne seg å øke lysheten i bildet, samt kontrasten. Relativt ofte velger jeg "auto levels" som finner en brukbar balanse mellom de to. Dette sørger for at når bildet kommer på trykk vil det være langt mer fremtredene og klart enn et ubehandlet bilde.

Original - Desaturert - Justert

Når det gjelder bilder i boken velger jeg gjerne et portrettbilde som profilbilde for den omtalte personen. Andre bilder, fks av dem i dagligdagse situasjoner, kommer senere i biografien. Jeg prøver også å holde alt kronologisk i den grad (etter profilbilde) at bildene av personen da han eller hun var ung kommer først. Jeg er også selektiv i den grad at hvis jeg finner bilder hvor personen vises sammen med slektninger og familie velger jeg disse over solo-bilder. Det er mest for å skape en tilknytning mellom forskjellige personer og fremheve familieforhold og kontakt.

Da jeg har abonnement på Aftenpostens digitalutgave med arkivtilgang (noen aviser har gratis avistilgang, fks Budstikka) prøver jeg å lokalisere dødsannonser til alle biografier og tar skjermdump av disse for å inkludere sist i biografien. På et tidspunkt vurderte jeg om disse faktisk skulle inkluderes, men jeg kom frem til at dødsannonser er jo uansett noe man klipper ut og sparer på, så hvorfor ikke ta de med som et siste minne om personen.

Hvert kapittel startes med en forside (hvor jeg ikke har helt bestemt design ennå,) etterfulgt av en slags introduksjonsside med kommentarer og tilleggsopplysninger. Det kan fks være hvorfor fokus i en viss biografi er på akkurat de hendelsene, kommentar på etterkommerlister (hvis de er mangelfulle) og så videre. I bakgrunnen har jeg et slags scrapbook-lignende bilde som er unikt for hvert kapittel. Gjenstandene i bakgrunnen er gjerne relatert til den personen. Under ser man min tippoldefars introside, hvor jeg har med en pipe og tobakk, en sigaretteske, et kart over Ringerike, hans sønns ring, og så videre. Noen av gjenstandene henter jeg bilder av på nettet, men som oftest fotograferer jeg gamle arvestykker på en hvit bakgrunn som jeg så redigerer bort før jeg legger til tingen i bildet. Siden jeg ikke har noe spesielt profesjonelt kamera bruker jeg kameraet på telefonen min som tar relativt gode bilder i høy oppløsning.

        

4 - Innhold

Når det kommer til skriveprosessen sliter jeg til tider. På universitetet foregikk nesten all undervisning jeg hadde på engelsk, og da jeg begynte på dette prosjektet hadde jeg ikke egentlig skrevet på norsk på rundt 5-6 år. Heldigvis har jeg en god korrekturleser og språkvasker som skal hjelpe meg.

Innholdet og tonen i de forskjellige biografiene varierer en god del, men jeg har prøvd så godt som mulig å gjøre alt til en personlig historie for alle personene. I Johan August og Marie Elisabeths biografier handler mye om livet på flyttefot i de første 30 årene i Norge, utfordringene relatert til å være på konstant flyttefot, og så videre. Jeg syr dette sammen med større historisk kontekst hvor jeg skriver om svenskeinnvandringen til Norge på slutten av 1800-tallet, hvordan det var å bo i Kristiania på denne tiden.

Det har vist seg viktig å gjøre en god del research på mange forskjellige emner for å gi et helhetlig inntrykk. Som et eksempel har jeg brukt Statistisk Sentralbyrås årbøker en god del for å se på gjennomsnittlig inntekt innenfor diverse yrkesgrupper i forskjellige områder som en del av forklaringen på familiens forflytningsmønster. Videre har jeg studert og lest gamle bøker om arbeiderklassens livsstil i byen, kvinnens rolle i hjemmet, og generelt bosituasjonen til familien. Her var det nyttig å se på fks folketellingen 1900 og 1910 og se hvor mye familien betalte i leie sammenlignet med andre på samme adresse, hvor mange værelser og rom som var i leilighetene deres, og hvor mange som bodde på samme adresse generelt.

Siden familien flyttet til Bærum rundt 1915 og bygget hus på Haslum satte jeg meg videre inn i hvordan dette lot seg gjøre. Jeg fant mye stoff rundt godseier Tschudi som kjøpte gården Haslum vestre og utparsellerte en rekke eiendommer for meget lav pris. Det var mye stoff å ta av, både i Aftenposten, Budstikka, samt diverse lokalhistoriebøker om Bærum som ligger fritt tilgjengelig på NB.no.

I andre biografier brukte jeg samme fremgangsmåte, fks er datteren Valborg Emilies liv ved Diakonissehuset på Lovisenberg og hennes praksisperioder beskrevet i stor detalj, basert på flere bøker om diakonissenes virke. Jeg var så heldig at Lovisenberg skaffet meg hennes "CV" fra tiden der da jeg tok kontakt med dem for informasjon. Jeg skriver også om personers antrekk i forskjellige bilder hvis det er av interesse. Eksempelvis har jeg en del beskrivelser av Valborgs diakonissedrakt og generell informasjon om den, samt nevnes den påbudte midtskillen i håret. Likeså skriver jeg om tippoldefars NAF-hatt som han bruker i en god del bilder, og matrosdrakten han brukte ved konfirmasjonen.

Hvis jeg finner enkelthendelser i en persons liv bruker jeg som regel en del plass på å utbrodere dette. En inngift sjømann i familien ble torpedert rett før krigen kom til Norge, og det er en del informasjon å hente i aviser og på nettsteder som kan flettes sammen til en ganske fascinerende historie.

"The 5 Ws" var noe en meget dyktig amerikansk foreleser og professor på UiO drillet i meg når det kom til å skrive. Det er egentlig stikkord som man tar i betraktning når man skriver om et emne, som da skal sørge for korrekt fokus. Nå skal det sies at å skrive en slektsbok betyr jo at man har med en del informasjon som kan virke ganske triviell for de fleste utenforstående, da disse ikke er publikum, men det er noe å ha i bakhodet uansett.

Who is it about?
What happened?
When did it take place?
Where did it take place?
Why did it happen? (Why does it matter?)


Avslutningsvis kan jeg si at arbeidet med boken har gitt med en langt bedre forståelse av min egen familiehistorie. Det at jeg har måttet gå i dybden for å danne et helhetlig inntrykk av hver enkelt person har vært nyttig. Selv om det startet som et prosjekt hvor jeg skulle vise slekta hva jeg hadde funnet ut har det også fungert som en slags studie av disse personene hvor jeg har måttet grave, og også funnet ut mye som jeg ellers ikke hadde tenkt på. Selv for amatører som meg selv kan det absolutt anbefales å prøve seg på å skrive en bok. Og hvis du bestemmer deg for å gjøre det, ta så en titt på Cathrines tips.