Slektsbok!

I fjor begynte jeg så smått å skrive en bok om en gren av slekta som jeg kaller familien Andersen.

Omslagsdesign som jeg fremdeles pusler med.

Informasjonen jeg tidligere hadde om familien Andersen var begrenset til navn og datoer ut i fra kirkebøker og folketellinger, men mye hadde gått tapt da kunnskapen om familien ikke hadde gått i arv. For eksempel fant jeg ut at min oldefar, Osvald Marinius Andersen, hadde en bror som het Willy. Dette var for vår familie helt ukjent, alternativt var det glemt.

Historien om familien Andersen i Norge begynte da Johan August Andreasson og Marie Elisabeth Ström kom til Halden fra Sverige på 1870-tallet. Johan August tok etter hvert navnet Andersen, en norsk variant av hans fars etternavn. De fikk totalt 12 barn, dog kun 4 overlevde barndommen, hvorav min tipp-oldefar Oskar Marinius Andersen var et av dem.

De tre andre søsknene (Valborg Emilie, Johan Arnt og Selma Marie) var ganske ukjent for meg, men jeg hadde Oskars fotoalbum som inneholdt en del potensielle bilder av dem. Jeg fant for eksempel en del bilder av en dame i diakonissedrakt, som viste seg å være hans søster Valborg, som jeg fant i 1910-tellinga ved Lovisenberg.  Identifiseringen der var jo ganske enkel fordi drakten var så distinktiv. Verre var det med alle de andre fotografiene.

Gjennombruddet kom da jeg på Geni fant noen som hadde oppført Oskars andre søster, Selma. Profileieren var i slekt med Selmas mann, men satte meg i kontakt med Selmas barnebarn, og da begynte ballen å rulle. Han kunne jo da bidra med navn på de fleste av Selmas etterkommere, samt også fortelle meg om deres liv. Han husket jo også Johan Arnt, og til dels Valborg Emilie. Da fikk jeg jo også vite at Johan Arnt aldri fikk barn.

Da kunne søket fortsette, og jeg tok mot til meg og sendte ut SMS til diverse mennesker som kunne være etterkommere av Valborg Emilie. Jeg fikk dessverre aldri noe svar, men jeg sendte til slutt en siste melding og ble så oppringt dagen etter og hadde en hyggelig samtale med min morfars tremenning. E-poster ble så utvekslet, og hans mor kunne fortelle om hvor det hadde blitt av Osvalds ukjente bror Willy (som jeg nevnte tidligere) samt navnet på en datter.

Jeg la inn alt dette i slektsprogrammet MyHeritage. Jeg er klar over at MyHeritage, som Geni, er litt uglesett i slektsforskermiljøet, men jeg publiserer ikke treet mitt på siden deres, og jeg slår aldri sammen informasjon fra andre brukere. Isteden velger jeg en tungvinn, men antageligvis sikrere metode hvor jeg bruker MyHeritage som en pekepinne på hvor jeg kan lete for så å bekrefte eller avkrefte informasjon. Uansett fikk jeg da et såkalt "smart-treff" fra noen andre som hadde de samme personene. Jeg tok kontakt, og selv om hun kun var beslektet via Willys svigersønn, så hadde hun en ganske komplett oversikt over familien.

Jeg tok så til å søke på diverse personer i treet på nettet og fant da en e-post til en firmenning. Jeg fikk ganske snarlig svar tilbake, og noen få uker senere dro jeg til Lørenskog og møtte min morfars kusine, tre av hennes barn med ektefeller, samt min egen firmenning og hennes to barn.

Det var i denne anledning at jeg begynte på arbeidet som senere skulle utvikle seg til å bli "boka." Jeg hadde jo publisert mye informasjon på nettstedet mitt, men morfars kusine er i 80-årene, så jeg bestemte meg for å lage en slags "scrapbook" med informasjon og bilder printet i stort format og satt inn i et penere album. Jeg skal innrømme at resultatet ble litt halvveis, men det ble i alle fall godt mottatt.

Så da begynte jeg å skrive boka og brukte noe av formatet jeg hadde laget dette albumet fra. Jeg har startet boken med å skrive noen sider om hvordan jeg begynte med hele prosjektet, en slags introduksjon, etterfulgt av noen sider om familiene Andersen og Ström før de kom til Norge. Det siste er en seksjon jeg har måttet revurdere en god del. Jeg vet at kildekritikk er meget viktig, og jeg hadde en lang slektsrekke på familien Ström, men jeg hadde ikke fått sjekket alle kildene med egne øyne. Derfor har jeg satt en notis om at denne anerekken kanskje er feil, og unngått å presentere den som absolutte fakta, fordi det føles feil å utelate den helt også. Jeg tenker dette er heller noe jeg kan komme tilbake til i fremtiden med mer sikkerhet, forhåpentligvis.

Så har jeg dedikert første kapittel til Johan August og Marie Elisabeth og deres liv, komplimentert med bilder og lignende.

Tekst og bilder om Johan August Andersen.

Jeg valgte så å dele opp resten av boka kronologisk og kapittelvis dedikert til hver av søsknene. For eksempel er kapittel 2 om Oskar Marinius Andersen og etterfølgere. Jeg har en del sider om han, så noen sider om hans kone, så om hans barn, barnebarn, og så videre. Jeg valgte å skrive ikke bare om direkte etterkommere av Johan August, men også om inngiftede personer (der informasjon er tilgjengelig) slik at det blir litt mer utfyllende. Jeg valgte også at avdøde personer får en side dedikert med informasjon og bilder, mens nålevende personer figurerer kun i lister over etterkommere i deres aktuelle generasjon.

Første side i kapittelet om min tipp-oldefars søster.

Tradisjonelle slektsbøker er jo formatert ganske annerledes enn det jeg har valgt, men jeg tenkte at dette skal mest være til glede for etterkommere av Johan August og Marie Elisabeth Andersen og ikke for allmennheten. Videre tenker jeg at denne "boka" overlever kanskje nettstedet mitt og kan bli noe man tar vare på framover i tid, noe som kanskje vil gjøre det enklere å holde kontakten mellom familiegrenene også i framtiden. Den samler også informasjonen på en mer personlig måte og er vel mer en slags hyllest til familien framfor en ren slektsbok. I skrivende stund er dokumentet på ca 98 sider, men blir nok noe lenger i påvente av diverse informasjon fra forskjellige grener av familien.

Når jeg tenker over det så er det kanskje ikke så rart at min mor aldri har visst så mye om sine aner. Mellom 1948 og 1953 døde min oldefar, hans bror, min tipp-oldefar, og min tipp-tipp-oldefar. De to førstnevnte var bare i 40-årene når de døde. I 1953 var altså min morfar eldstemann av Oskar Marinius' etterkommere i en alder av 25 år! Og siden morfar bosatte seg il Aust Agder i en lengre kan det virke som om at han mistet kontakten med resten av slekta som oppholdt seg i Bærumstraktene.

Selve skriveprosessen har vært nyttig for meg i å danne meg et mer komplett bilde av hvem alle disse personene var, spesielt med tanke på at jeg har kommet i kontakt med nålevende personer som faktisk kjente min tipp-tipp-oldefar (som ble 100 år) og flere andre i min direkte anerekke. Og jeg har også måtte gå på leting etter kilder på diverse informasjon i kildebøkene som jeg hadde glemt å føre opp i slektsprogrammet før, så det har gjort at jeg har jobbet systematisk og funnet mye jeg antageligvis ellers ville oversett. Det har jo også gjort at jeg har kunnet identifisere mange fotografier, blant annet en del barnebilder, som viste seg å være av nålevende.

For en ukes tid siden mottok jeg en ny ladning med bilder fra Selmas barnebarn som skal tilføyes. Det skal bli spennende å få ferdigstilt boka og få den trykket opp (antageligvis i øst-Europa) og så fordele den blant slekta. Til tross for at det kanskje blir litt vemodig å være "ferdig" så er man vel aldri helt ferdig når det gjelder slektsforskning, og det er det som gjør det til en givende og spennende hobby!