Gleden av bilder

Mens jeg pusler med slektsboka om deler av mors familie har jeg også begynt å se litt nøyere på farmors slekt. Jeg har ikke viet farssiden så mye oppmerksomhet, litt fordi jeg nølte litt med å ta opp temaet med farmor. Men på lørdag fylte hun 89 år, så jeg tok turen ut og etter hvert tok jeg forsiktig opp temaet. Det viste seg at hun hadde ikke noe imot å snakke om det i det hele tatt, så da ble jeg veldig glad!

Jeg hadde jo gjort litt arbeid på den siden, men jeg følte meg litt distansert fra det hele. Kanskje fordi jeg ikke hadde sett noen bilder fra den siden i det hele tatt. Men farmor kunne bidra med en del bilder som jeg fikk lov til å låne for å scanne. Hun ønsket også kopier av dem i større format slik at hun kunne se de tydelig igjen uten å måtte bruke lupe.

Oldefar

Oldemor i 1899

Tippoldemor

Tippoldeforeldre

Vi smilte litt av bildet av tippoldemor, og farfar sa med glimt i øyet "ser ut som en ganske myndig kvinne."

For meg er bilder noe av det mest spennende når det gjelder slektsforskning. Personene blir "levende" og man får en nærmere tilknytning til de man undersøker. Med disse på plass går jeg løs på hennes familie med friskt mot, og gleder meg også til å senere presentere hva jeg har funnet ut!