torsdag 13. mars 2014

Familiene Andersen og Dahlboe på tur - Bilens rolle i familien på 1930-tallet

Da jeg først begynte med slektsforskning som hobby hadde jeg kun et fotoalbum av min mors slekt, Andersen-familien, og det meste av bilder var fra århundreskiftet, trykket på papplater. Allikevel var det noen få bilder fra 1930-årene av familiene Dahlboe og Anderse på tur, det vil si mine to oldeforeldre Osvald Andersen og Dagny Dahlboe, sammen med sine foreldre. Jeg gikk ut ifra at det var et visst samhold mellom de to familiegrenene fra hva jeg kunne se. Oppdagelsen av flere fotoalbum og samlinger rett før jul bekreftet dette. Jeg har gått gjennom hundrevis av bilder av familien på 1920- og 30-tallet og det virker som at familiene Andersen og Dahlboe hadde god kjemi, og kontakten var ikke begrenset til bare mellom Osvald og Dagnys foreldre, men også til utvidet slekt.

Fra venstre bak, to par tipp-oldeforeldre, Marius og Anna Louise Dahlboe, og Oskar og Inga Andersen. Foran: oldemor Dagny Dahlboe og hennes bror Johan Dahlboe.

I arbeidet med slektsboken om familien Andersen har jeg viet en del plass til automobilens rolle i dette samholdet. Andersen-slekta bodde primært i Bærum - spesifikt Stabekk - mens Dahlboe var bosatt i Nittedal, en god distanse i en tid da bilen ikke var allemannseie. Så jeg begynte å lure litt på hvordan det hadde seg at familien kunne ha råd til bil på denne tiden. Marius Jensen Dahlboe var en prominent modellsnekker ved Strømmen Verksted, drev småbruket Dahlboe ved Nittedal kirke, og hadde en stor flokk hjemmeværende unger som kunne bidra til familieøkonomien. Så der var det egentlig ikke tvil om at det med bil var mulig. Bileierboka fra 1930 avslører at Marius eide en bil så tidlig som da. Strømmen Verksteds internavis beskrev Marius' historie da han pensjonerte seg i 1948 etter 39 år ved arbeidsplassen:

"Han tok toget til Grorud og måtte gå derfra. Det er nemmelig like langt fra Nittedal kirke til Lillestrøm og Strømmen som til Grorud. Han kunne naturligvis ikke gå hjem hver kveld. Dette holdt han på med til 1909 da han begynte på Strømmens Værksted. Veien var jo fremdeles lang, men han sparte jo togreisen og nå benyttet han sykkel, som også gjorde det en del lettere. Men når snøen ble for dyp tok han skiene fatt. Og da hadde han nok en stri tørn mangen gang for å komme tidsnok til arbeidet. Men da kom han så svetten silte, men alltid i godt humør. På vinterstid hadde han et rom i Amb-gården hvor han kunne være når føret var for tungt.
Men ved siden av sitt arbeid på verkstedet og den lange veien, drev han sin gård fram til et mønsterbruk. I 1919 fikk han diplom og 40 kroner fra Den Kongelige Norske Regjeringens Landbruksdepartement for godt arbeid. Han måtte arbeide til langt på natt og søndag med.
Men bruket ble større og familien vokste. Han har ti barn, fem døtre og fem sønner. Dahlbo ble eldre og sykkelen gammel. Så en dag kom han til arbeidet kjørende med hest og vogn. Når han kjørte selv gikk hesten på gårdsplassen utenfor modellverkstedet. Men nå hadde han jo flere sønner og de kjørte ham ofte fram og tilbake. Men hesten ble gammel også og Dahlbo syntes det gikk for smått. Så en vakker dag kom han bilende, en av sønnene kjørte ham fram og tilbake fra verkstedet."

Men hvordan hadde det seg med Oskar Marinius Andersen, min tipp-oldefar, som var vaktmester ved Stabekk Folkeskole. Jeg så egentlig ikke for meg at en vaktmester på denne tiden var typen som hadde råd til egen bil. Jeg bestemte meg derfor for å undersøke Oskars økonomi litt nøyere, fordi det virker som en interessant del av hans historie.

Ved hjelp av Asker & Bærums Budstikkas gratis arkiv fant jeg en artikkel fra 1921 hvor Oskars lønn ble diskutert. Det viser seg at i tillegg til det å jobbe som Stabekk Folkeskoles vaktmester var han også "bademester" ved Stabekk folkebad, en stilling som tydeligvis var tilknyttet skolen. I 1921 fikk han da utbetalt 3000 kroner i biinntekt i denne stillingen. En henvendelse til Stabekk skole og så Bærum kommune førte til et treff i deres arkiver hvor Oskar i 1916, kun 6 måneder etter å ha blitt ansatt som vaktmester, sendte et brev til Bærum formannskap hvor han forlangte lønnsforhøyelse for å dekke visse utgifter assosiert ved stillingen. Han nevner også i brevet at siden folkebadet ikke var operativt hadde han mindre lønn enn forventet. Selv om dette ikke sier meg noe spesifikt om hva hans totaltlønn var på denne tiden, vet jeg da i alle fall at han hadde en ganske sjenerøs biinntekt og at han var opptatt av familiens økonomi. Jeg har prøvd å finne ut av hva en vaktmester kan ha tjent på denne tiden, men dessverre inngår ikke dette yrket i de generelle oversiktene fra SSB.

Mine tipp-oldeforeldre Oskar og Inga Andersen, samt min morfar Cato Dahlboe-Andersen, i bilen på starten av 1930-tallet.

I familiebildene er bilen til Oskar prominent. Det var et statussymbol på 1930-tallet. Og hvorfor ikke? Jeg måtte gjøre litt "research" og fant ut at Statistisk Sentralbyrås gamle bøker angående transportmiddel var en god kilde for å gi litt historisk kontekst. "Automobilen" kom til Norge i 1895, og i 1899 hadde man to registrerte motorkjøretøy registrert på landsbasis. Over de påfølgende tiåret så man en gradvis innføring av biler til landet, dog med en viss stagnasjon under første verdenskrig som varte fra 1914 til 1918. Fra 1919 økte bilimporten betraktelig før nok en stagnasjon under andre verdenskrig fra 1940-1945. Men en bil kan ikke sies å ha vært allemannseie selv på 1930-tallet. I 1930, da Norge hadde en befolkning på 2 800 000 innbyggere, var det kun 52 000 kjøretøy registrert på landsbasis, og kun 22 400 av disse var oppført som personbiler for egen transport.

Fra venstre, mine oldeforeldre Osvald Andersen og Dagny Dahlboe, og mine tipp-oldeforeldre Inga og Oskar Andersen.
Rak i ryggen, med yrkesstolthet og glede over sitt framkomstmiddel, poserer herr vaktmester Andersen og nær familie stadig ved bilen på familiefoto. Jeg er ingen ekspert på biler hans, men ut ifra gamle Fordreklamer den ser ut til å være en 1931 Ford modell A Phaeton kabriolet med fire dører. 



Den hadde registreringsnummer C-3371 og ble antageligvis anskaffet tidlig på 1930-tallet. Den var ikke registrert i 1930, men ble antageligvis kjøpt i løpet av 1931 eller 1932. Det var i alle fall før 1936, for hans kone Inga Marie figurerer på mesteparten av bildene, og hun gikk bort i 1936. Gjennomsnittsprisen på en ny personbil i 1938 var 5 700 kroner, noe som tilsvarte omtrentlig halvannen årslønn for en vanlig veiarbeider. I Budstikka i 1932 finner man denne reklamen som sier noe om prisnivået på en slik bil (5730-6355 avhengig av motor,) og det å eie en personbil må ha vært stort:



Oskar figurerer ofte på bilder med en NAF-hatt, og har også NAF-symbolet i grillen på bilen, samt en liten NAF-vimpel på den. Jeg bestemte meg for å kontakte NAF for å finne ut av litt av historien rundt disse tingene. Jeg fikk meget positivt svar hvor de syntes det var gøy å se de gamle bildene jeg hadde sendt dem. De scannet og sendte meg en kopi av flere sider fra en NAF-jubileumsbok som forklarer noe av historien rundt hatten og andre symboler.

Oskar Andersen med NAF-hatt, tidlig på 1930-tallet.

"Det første emblem forbundet fikk var luemerket, som ble vedtatt på den konstituerende generalforsamling i 1924. Det har holdt seg uforandret siden. Vognmerket kom samme år ... og man fikk en medlemsnål etter samme mønster som vognmerket. I 1929 fikk man to forskjellige vognmerker, som vist løven med hjulet, som siden ble N.A.F.s symbol. Disse vognmerker fikk ikke stor utbredelse, men de dannet grunnlaget for det emblem som siden er blitt benyttet på alle publikasjoner, på brevarkene osv. I 1937 fikk det store vognmerke i emalje sin endelige form, og samtidig fikk man det forniklede vognmerke, som fremdeles er i bruk. Begge disse vognmerker er blitt meget populære og vil forhåpentlig forbli uforandret for all fremtid. Nålen har vært uforandret fra 1930. Den første vimpel var blå med initialene i gult. Vimpelen fikk sitt nåværende utseende i 1930."




Oskars Ford åpnet dørene for en mer moderne og - kan man trygt anta - luksuriøs livsstil for familien Andersen. Den gjorde det mulig for den nærmeste familie å dra på utflukter i helgene og på sommeren, og besøke slekt som bodde lengre unna. Over en rekke bilder kan man se at familien også dro på langturer til steder som lå langt unna både Bærum og Nittedal. Blant annet finner man bilder av familiene Dahlboe og Andersen ved Eidsborg stavkirke i Tokke i indre Telemark, samt Høydalsmo kirke i samme område. Disse identifiserte jeg noenlunde lett. Jeg søkte etter stavkirker i Norge og gikk så systematisk gjennom bilder av alle stavkirkene til jeg fant en som var lik. Med Høydalsmo så jeg på klærne familien gikk i og gikk ut ifra at det var samme turen, så jeg søkte på kirker i samme nærområde inntil jeg fant bilde av en som var lik. Jeg må innrømme at Fredriksten festning i Halden i Østfold måtte jeg ha hjelp med, og fikk da assistanse på DIS slektsforum.

Familiene Dahlboe og Andersen på besøk hos Oskars kusine i Tønsberg.
Fra venstre: Alfred Fenbow (bak), Anna og Marius Dahlboe, Inga Andersen (bak), Johan Dahlboe, Oskar og Osvald Andersen, Eva Fenbow.

Ved Eidsborg stavirke i Tokke i Telemark.
Fra venstre: Oskar og Inga Andersen, Johan Dahlboe, Osvald Andersen, Marius og Anna Dahlboe.

Ved Høydalsmo kirke i Tokke i Telemark sammen med ukjente mennesker.

Ved Fredriksten festing i Halden i Østfold. Klokketårnet er synlig på toppen i bakgrunnen. Rett bak familien er kommandantboligen (venstre) og nedre magasin.

Arbeidet med slektsboken har vært "learn as you go." Det jeg har funnet ut at det er viktig å bygge et sammenhengende narrativ. Fra å starte med cirka to sider om Oskar er seksjonen om han nå utvidet til nærmere ti sider (inkludert enkelte bilder.) Jeg begynte med grunnleggende fakta som jeg har funnet i de vanlige kildene slektsforskere benytter seg av, sånn som kirkebøker, skifteprotokoller, og folketellinger. Dessverre har ikke bygdebøker vært til nytte her fordi familien har vært "på vandring" og var svenske immigranter som bodde i bystrøk, men avisarkiver slik som Budstikka og Aftenposten har vært svært nyttige. I tilfellet Oskar har jeg også hatt nytte av bøkene om Stabekk Folkeskole, Bærum biblioteks samlinger, og også SSBs historiske statistikk og fakta. Alle disse kildene kombinert har gitt meg mulighet til å si noe om familiens økonomiske situasjon, arbeidsliv, livsvilkår, samt latt meg plukke opp små detaljer og fakta her og der som har hjulpet meg danne et helhetlig inntrykk av personene underveis i skriveprosessen.


I et senere innlegg skal jeg legge ved noen lenker til nettsteder jeg har funnet nyttig i denne prosessen. 

torsdag 27. februar 2014

Eva Fenbow comes to life

Jeg har ikke tatt meg tid til å blogge noe særlig i det siste, men så har det vel egentlig ikke vært så mye nytt å skrive om. Men nå kan jeg i alle fall skrive en liten oppdatering på hva jeg har funnet ut den siste tiden. Jeg kommer til å dele det opp i flere innlegg framfor å presse alt inn i det samme, så her er første del!

Jeg har skrevet om Eva Alice Andresen, kjent som Eva Ormonde eller Eva Fenbow, i tidligere blogginnlegg. Hun var kusinen til min tipp-oldefar Oskar Marinius Andersen, og niesen til min tipp-tipp-oldefar Johan August Andersen. Det lille jeg visste var at hun opptrådte på Parktheateret i Kristiania rundt 1915 og senere under navnet Eva Ormonde, før hun senere giftet seg med engelskmannen Alfred James Fenbow. Postkort og bilder tyder på at disse to hadde et slags reisende sirkus som de kalte "The Fenbows" på 20- og 30-tallet. Bortsett fra det fant jeg bare en enslig Eva Fenbow i en telefonkatalog over Tønsberg fra 50-tallet (hvor jeg visste en del bilder av henne var blitt tatt,) samt noen notiser i Aftenposten fra 70-tallet da "Eva Fenbow-Lie" fylte år. Jeg hadde også funnet henne i DIS-gravminner, begravd i Tønsberg på slutten av 80-tallet uten noen spesifikk dødsdato.

Eva fotografert i Tønsberg
For cirka en måned siden fikk jeg en mail med kommentar angående noe av innholdet på nettstedet mitt, nemmelig etterlysningen jeg hadde på Eva. Mailen kom fra en hyggelig dame fra Tønsberg. Hun var ikke i slekt med Eva, men hennes mormor hadde vært på et sykehjem i Tønsbergtraktene på 80-tallet samtidig som Eva. Visstnok hadde Evas boblende personlighet gjort et inntrykk på denne damen, og hun hadde kommet over nettsiden min da hun googlet "Eva Fenbow" nå nesten 30 år etter Evas død, i håp om å finne ut mer. Hun kunne fortelle meg at Evas mann, Alfred Fenbow, døde nokså tidlig og at Eva senere hadde giftet seg på nytt med en mann som het Lie. Derav Eva Fenbow-Lie. Etter Alfreds død, og antageligvis etter at tivoliet/sirkuset deres tok slutt, måtte Eva klare seg økonomisk ved å ta strøjobber i Tønsberg, blant annet i butikker. Mot slutten av livet fikk Eva slag og ble sittende i rullestol, men hun var visst fortsatt veldig utgående person. Her er noe av hva jeg ble fortalt om Eva:

"Jeg ler når jeg tenker på henne. Hun levde på svart kaffe, rød rullings og sjokoladekake. Jeg bakte omtrent en langpanne med sjokoladekake hver 14 dag. Spennende å høre henne fortelle historier fra tiden som linedanser i cirkus Fenbow. Hun fortalte noen historier og viste meg noen fotografier hvor hun var sammen med da kronprins Olav. Utrolig spennende liv den damen hadde hatt. ... Hun bodde i England, tror det var Sommerset og de opptrådte rundt i England. Det var der  hun ble kjent med Olav. ... Når jeg kom brukte hun å si : 'å..Faen er det deg da' også lo hun så den lille kroppen ristet. Litt uvanlig utrykk fra en 90 åring, men ikke for Eva."

Dessverre hadde ikke Eva noen etterslekt, noe som betyr at jeg kan "close the file" når det gjelder å prøve å spore opp etterkommere i den grenen av familietreet. Det var trist å høre at Evas siste år var ensomme, men det var i alle fall hyggelig å vite at det var noen som tok seg av henne og holdt henne med selskap.

Som med mange personer i periferien i familietreet blir hennes liv oppsummert i en knapp paragraf med kalde, upersonlige opplysninger uten at jeg egentlig kan finne ut så mye mer. Nå har jeg i alle fall litt mer om henne, en beskrivelse av hvordan hun faktisk var som person. Det er noen som husker henne, og nå kan jeg også "huske henne" selv om vi aldri har møttes. Jeg vier henne litt plass i slektsboken min som en person som var nær og viktig for tidligere generasjoner av familien, så blir det flere som husker henne. 

fredag 10. januar 2014

Jeg eksperimenterer med å lage anetavle

Norsk Slektshistorisk Forening har noen veldig flotte anetavler som kan kjøpes i deres nettbutikk. Jeg vurderer den eldre prydtavlen da den passer meg egentlig best med hensyn til hvor langt jeg har kommet i slektsforskningen. Det er i alle fall noe jeg har lyst til å investere i en gang i fremtiden. Allikevel ønsket jeg meg noe som også kunne inkludere bilder.

Slektsprogrammer, sånn som MyHeritage, har jo muligheten for å opprette en bildefil eller PDF-fil av slektstreet med ønsket antall generasjoner, utvalgt informasjon og bilder. Men selv om man kan velge bakgrunn, font, farger og lignende er de egentlig ikke så veldig vakre å se på og i alle fall ikke noe jeg kunne ønske å ha på veggen.

Derfor gikk jeg til verks for å designe min egen anetavle som jeg eventuelt kan få trykket opp hos AllKopi eller et lignende firma som en midlertidig løsning. Her er resultatet av noen timers arbeid, dog i nedskalert størrelse og med redusert bildekvalitet:


Nålevende personer er utelatt. Jeg må gå over bildene igjen slik at tavlen blir noe mer symmetrisk med hensyn til hvor mye av personene som syntes i hver ramme. Dessverre mangler noen bilder for å gjøre tavlen komplett, så jeg har valgt å sette inn silhuetter av disse personene. Jeg mangler også dødsår på den ene tipp-oldemoren min, så dette vil jeg prøve å finne ut av før jeg eventuelt velger å få den printet ut.  

mandag 23. desember 2013

Tidlig julegave

I dag er det 23. desember, lille julaften. Men det er også en dato som er relevant i min slektsgranskning.

I dag er det 162 år siden min tipp-tipp-oldefar, Johan August Andersen, ble født ved Gunnarsbo i Krokstad, Sverige. Og det er 139 år siden han kom til Norge i desember, 22 år gammel, for å søke jobb ved jernbanen. Johan August, hans ekteskap til Marie Elisabeth Ström, og deres etterkommere er utgangspunktet for slektsboken som jeg fortsatt jobber med.

I dag er det 101 år siden hans sønn og min tipp-oldefar, Oskar Marinius Andersen, giftet seg med Inga Marie Andresen i Bærum, 1902. 25 år senere, i 1927, feiret de sølvbryllupsdagen sammen med familie og venner på Stabekk skole hvor Oskar jobbet som vaktmester.

23. desember 1927 - Sølvbryllupsdag for Oskar og Inga Marie
Det er 62 år siden hele familien Andersen samlet seg rundt Johan August og feiret hans 100-årsdag, noe som ble nevnt i Asker og Bærums Budstikka da han ble intervjuet i forbindelse med jubileet. (Link to skjermdump av intervjuet.)

Ca 1947: Johan August sammen med Oskar i midten. Til høyre er Oskars niese Marie Elisabeth Sørensen og hennes mann Harald Amandus Larsen.
Jeg er nesten glad for at arbeidet med boka har tatt såpass med tid som det har gjort. Av Johan Augusts tolv barn var det kun fire som overlevde barndommen, men kun tre av dem fikk barn selv. I utgangspunktet hadde jeg trodd at det skulle være en noenlunde lett sak, men det har tatt tid å spore opp etterkommere fra de forskjellige grenene av familien.

I tillegg kom jeg nylig over flere esker med saker som hadde tilhørt min oldemor Dagny Dahlboe, som var gift med Oskars sønn, Osvald. Det ble en tidlig julegave for meg som jeg fortsatt jobber meg gjennom, men som også inneholder mengder med ting som vil gjøre boka mye mer utfyllende og rikholdig.

Innholdet var, for å nevne noe:
- 4 fotoalbum,
- Ca 10-15 mapper med løse bilder,
- Hilsner og brev i forbindelse med konfirmasjonen til både Dagny og Osvald på hver sin side,
- Postkort og brev fra familie og venner til Oskar og Inga Marie, samt Dagny og Osvald,
- Minnebøker fra begravelser, dødsannonser, og dødsattester,
- Dagnys memoarer til etterslekt angående hennes liv og jobber hun gjorde,
- Orginale negativer av mange, mange av fotografiene fra albumene, og flere andre.

Mesteparten av bildene er fra 1925-1940, men det er også en del fra hennes senere år. Veldig mange av dem er av turer hvor Osvald og Dagny er på tur sammen med sine foreldre, min morfars barndom, og så videre. Et skattekammer med dokumentasjon av deres liv, gleder og sorger, spredt over ca 1500 bilder.

Et av bildene fra albumene: Konfirmasjonen til Dagnys søster Lilly i Nittedal i 1930. Min morfar er yngstemann på bildet.
Mange av bildene har også datering på baksiden, navn på hvem som er avbildet og omstendighetene rundt dem. Dette gjør at slektstreet nå får et godt innskudd av portretter av personer. Konteksten av en del umarkerte bilder gjør det også mulig å skjønne hvem disse menneskene er, og jeg har allerede sendt ut en rekke bilder til fjern slekt og familie av midlertidig inngiftede personer. Fks var det et bilde av Oskars bror Johan Arnt sammen med sin første ektefelle, og bildet har blitt oversendt til hennes grand-nevø.

Siden jeg var nysgjerrig på noen av negativene benyttet jeg meg av den gratis telefon-appen Helmut. Ved å legge negativet på iPaden min med en hvit bakgrunn kan man fotografere negativet gjennom appen og så få resultatet rett inn på telefonen:

App-scannet negativ av Oskar og Inga Marie sammen med Oskars kusine, Eva Fenbow, som jeg har nevnt i tidligere blogginnlegg.
For meg var dette funnet årets julegave, og det vil gi meg mye glede framover mens jeg fortsetter med slektsgranskningen. 

lørdag 2. november 2013

Endelig vet jeg hvem oldefar var

Som tidligere nevnt har jeg ikke viet min fars slekt så mye tid, i alle fall sammenlignet med min mors slekt. Jeg har jobbet en del med farmors aner, men når det gjaldt farfar var det vanskelig å komme lengre tilbake.

Min farfar var Steinar Glasø (1923-1991) som jeg dessverre aldri kjente. Farfars mor var Aase Thyra Margrethe Nordseth (1901-1981) fra Trondheim, datter av Jens Andreassen Nordseth (1877-1951) og Kristiane Amundsen (1876-1909.) Da jeg først gikk i gang med slektsforskningen trodde jeg at Steinars far var Bjarne Glasø (1900-1980,) og jeg gjorde derfor en del arbeid med Glasø-slekta.

Etter hvert kom jeg i kontakt med slektninger som fortalte meg at Bjarne Glasø ikke var Steinars far, men at Steinar hadde tatt Glasø-navnet etter at Bjarne og Aase giftet seg. De mente å ha hørt at Steinars egentlige far var Alf Erling Godager, visstnok en operasanger fra Trondheim. Siden jeg ikke kunne finne dåpen til Steinar noe sted kunne jeg ikke bekrefte eller avkrefte informasjonen. Noen søk på nettet viste at Alf Erling Godager ikke var noen operasanger, men en maskinmester. Og på tidspunktet Steinar ble født var Alf gift med flere barn. Han var far til Liv Godager som giftet seg med John Lyng, statsminister en kort periode på 60-tallet. Slektninger mente å huske at Lyng hadde vært nevnt som inngift i familien, men visste svært lite utover dette.

Jeg hadde egentlig lagt Steinars aner på hylla for en god stund tilbake med en tanke om å komme tilbake til det senere. Jeg gikk tilbake til mors slekt og satt nylig og bladde i protokollene til byfogden i Oslo på jakt etter vielsen til min tipp-oldefars bror på mors side av slekten. Så, helt tilfeldig, kom jeg over min farfars vielse kun noen få sider før vielsen til min tipp-oldefars bror. Jeg må si at jeg ble litt satt ut, men også henrykt.

På vielsen til Steinar sto da navnet på hans egentlige far: "operasanger Øyvin Godager."

Enda et nytt navn, men faktum at han var oppført som "operasanger" tydet på at dette kunne stemme, og bekreftet noe av det jeg hadde hørt fra slektninger. Diverse søk viste at navnet noen ganger ble stavet uten d på slutten, noen ganger med. Så viste videre søk at Øyvind Godager faktisk var lillebroren til Alf Erling Godager. Det ville i så fall si at Liv Lyng [Godager] ikke var halvsøster til Steinar, men hans kusine. Men hvor var dåpen til Steinar?

Jeg prøvde å benytte meg av FamilySearch, men det ga ingen resultater. Jeg prøvde meg så med en etterlysning på DIS-Norge sitt forum, men dessverre var det ingen som klarte å lokalisere den. Som et siste forsøk på å løse dette mysteriet tok jeg kontakt med statsarkivet og spurte om hjelp. Det tok bortimot to uker, men svaret var overveldende positivt. De lokaliserte han i fødselsregister og dåpslister for Gamle Aker, oppført i 1924. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke hadde klart å finne han selv da jeg gikk gjennom alt som var av kirkebøker og lignende i Oslo og Aker, men antageligvis er svaret at jeg ikke lette lenge nok etter hans fødselsdato i juli 1923, siden han ble døpt i januar 1924.

Uansett viste både fødselsregisteret og dåpen at Øyvind Godager var far til Steinar, og også var fadder ved dåpen sammen med sin søster. Det sto også at Steinar fikk slektsnavnet Glasø i 1930, noe som stemmer med tanke på at Aase giftet seg med Bjarne Glasø i 1929. Statsarkivet kunne videre informere om en bidragssak overført til Trondheim i 1933 etter at Aase hadde flyttet dit.

Takket være http://www.trondheimsbilder.no har jeg fått to bilder av han som ung mann.

Øyvind Godager
Etter at jeg først fant farfars vielse tok jeg en kort spasertur ned til vestre gravlund hvor jeg fant familiegraven til Godager, og mange andre gravstener med navn som har gitt meg mye informasjon å jobbe med.



Øyvind Godager ble født 13. august 1888 og døde 3. mars 1938. Da han døde, bare 49 år gammel, var han gift med Thora Godager og hadde to unge barn. Så langt har jeg ikke lykkes å spore opp hans etterkommere. Men jeg har funnet ut litt om hans aner. Øyvinds foreldre var Hans Jakob Arnold Sommerschild Godager (1843-1925) og Julie Vikan (1862-1933.) Jeg har delvis sporet Godager-familien noen ledd bakover, og har forstått det som at Sommerschild-slekta (Øyvinds farmors aner) er ganske godt dokumentert av erfarne slektsforskere, men jeg vil først gjøre en del undersøkelser selv for å bekrefte informasjon så langt det lar seg gjøres.


Så nå begynner et nytt kapittel i slektshistorien min, og det er mye å ta av.

fredag 30. august 2013

Restaurering

Mens jeg pusler litt videre med slektsforskningen har jeg også prøvd å restaurere en del eldre bilder med skader, og det går bra så langt.

Jeg eksperimenterer også med å fargelegge gamle bilder for å piffe de opp litt. Ikke nødvendigvis fordi jeg vil bruke de på siden min eller i boka, men mest for eksperimentets skyld. Så langt fungerer det noenlunde bra, men jeg ser at jeg må jobbe litt med teknikken. Spesielt hudfarge og nyanser der er viktig.

En liten test
Dette gruppebildet jobber jeg med. Det er litt vanskelig fordi det er så mange elementer involvert. Det virker lettere med portrettbilder slik som dette:



I alle fall noe jeg skal fortsette å leke litt rundt med og se hvordan det går. :)

Nye oppdagelser

Det er en stund siden siste blogginnlegg, og jeg har ikke jobbet så veldig mye med slektsforskning siden mai-måned. Men forrige helg var jeg innom blogg-lista og så Laila skrive om at det var gratis å kikke i de svenske arkivene. (Takk, Laila!) Selv om jeg ikke hadde så mye tid til å jobbe med det fikk jeg i alle fall gått gjennom en del materiale og fikk dokumentert foreldre og besteforeldre til min tipp-tipp-oldefar i Sverige.

Jeg har lagt til informasjonen i slektsboken som jeg jobber med. Forhåpentligvis kan jeg ferdigstille den nå i høst slik av jeg kan få noen eksemplarer trykket opp for å gi som julegaver.

En del av mysteriet er endelig løst (?)
Jeg er også nå mer eller mindre overbevist at den gamle kvinnen fra bildet diskutert i mitt forrige blogginnlegg er Anne Maria Danielsdotter, min tipp-tipp-tipp-oldemor, som levde fra 1811 til 1898. Siden jentene på bildet er min tipp-oldefars søstre, er det ganske logisk at de poserer med sin bestemor. Anne Marie døde i 1898, antageligvis kort tid etter at bildet er tatt, og det er ingen andre "kandidater" i slektstreet mitt som stemmer med hensyn til alder.

En god stund har jeg hatt en etterlysning på nettstedet mitt angående en "Eva Ormonde" som framgår på en god del bilder i det gamle fotoalbumet jeg har arvet. Selv om tante hadde blitt fortalt historier om denne Eva kunne hun ikke huske hvem dette var og hvordan det relaterte til oss.

Eva og ektemann, som jeg spekulerte i om kanskje var engelsk
I våres fant jeg ut at tipp-tipp-oldefar Johan August Andersens bror, Alfred, også kom til Norge på 1800-tallet (men valgte å bruke Andresen framfor Andersen som etternavn.) Ifølge folketellingene hadde han en datter, Eva Alice Andresen, født 24. november 1896. Med den oppdagelsen begynte jeg å spekulere i om hvorvidt Eva Alice kanskje var denne Eva Ormonde, og at Ormonde var et scene-navn.

Postkort fra Eva til tipp-oldemor

Det som tidligere forvirret med Eva Ormonde var at hun omtalte Inga Marie, min tipp-oldefar Oskars kone, som "kusine." Men med tanke på at Oskar og Eva var fetter og kusine så var det kanskje ikke så ulogisk at Eva kalt Inga "kusine."

Søk i Aftenposten viste at Eva Ormonde opptrådte på Parktheateret i 1923 sammen med en A. Fenbow. Fenbow var også kjent for meg siden dette postkortet sto i albumet ved siden av hilsenen over:


Jeg postet en etterlysning på DIS-forum hvor jeg fikk mye god hjelp. Dåp, konfirmasjon og vielse ble lokalisert av hjelpsomme folk. Spesielt vielsen var viktig, da den beviste at Eva Alice Andresen faktisk giftet seg med engelskmannen Alfred James Fenbow i 1917.

I følge DIS gravminner ble en "Eva Finbow-Lie" begravet i Tønsberg i 1988. Fødselsåret det står som 1893, men jeg er overbevist om at det er feil. Videre søk i Aftenposten viste at "tidligere tivolieier Eva Fenbow-Lie" feiret 75-årsdagen sin i 1971, og 80-årsdagen sin i 1976. Med mindre dette er en annen person enn den oppført i gravminner (noe jeg anser som usannsynlig) så tror jeg mysteriet "Eva Ormonde" endelig er løst.

Nå fortsetter jakten på eventuelle etterkommere!